Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Vind’

Riding with Fritz

Riding with Fritz

Snuten snuser, stikker langt ut av sidevinduet på bilen, der den suser langs den smale snarveien, forbi jorder med solgyllent gress. Vibrerer intenst. Suger til seg de varme luktene fra et landskap, som knapt har kjent vann på seksti dager. Øynene siger halvt igjen. Luggen strykes bakover. Turbulensen følger bilens bevegelse, der den snor seg innover i landskapet. Ørene skjelver, flagrer, bringer tankene hen på sommerfuglenes fargerike vinger. Fritz nyter luktene, som virvles opp av kjøretøyet, minnene fra hans barndoms Spania. Snart femten år. Har aldri vært hjemme på Den hvite kysten, siden han forlot den i en vinrød stasjonsvogn, sommeren 2003.

Fjorten år siden, en veterinær skrev rød på hårfargen i passet – pelsen er solbleket. Litt hvitt blander seg med det rødlige, lyse striper langs ørene – årene krever sitt. I det bilen når bunnen av en slak bakke og vender oppover, løftes ørene igjen av vindens varme vinger.

15. august 2017, La Provincia di Fermo
Roger Hardy

Andre Fritz poster:
Fritz til fjells!
Gamle hunder
Mitt daglige brød

…de store bytrærne…

 

Vi bor midt i byen, i et stille nabolag, kanskje til og med litt dødt ville noen sagt. Rett utenfor vinduet der jeg sitter og skriver, ligger en kirkegård. Det er ikke ofte jeg tenker på det som et sted der de oppbevarer døde mennesker, grunnen må være at det står noen høye og kraftige trær der, som får meg til å tenke på livet og ikke døden. Det var tre majestetiske trær; en ask, en bøk og en lønn, som sammen minnet meg om selve modertreet til Na’viene i filmen Avatar. I vinter måtte imidlertid et av dem bøte med livet. En klatrer med motorsag, delte treet opp i små stokker, som falt ned på bakken etter hvert som han jobbet seg nedover i treet. Det ble ikke felt slik som på National Geographic, nede ved roten og med et dramatisk rop «TIMBER». Uten oppstyr, ble det saget i stykker fra toppen av og ned. Bit for bit, som Ivar Dyrhaug ville sagt det.

Treet som måtte felles.

Treet som måtte felles.

Grunnen til fellingen var Askeskuddsyke. Jeg spurte en av de kommunale representantene på stedet, om hvorfor treet måtte felles, bekymret som jeg var for min nærmeste kilde til askeavkok:

– De siste årene har det blitt flere og flere dager med sterk vind. Det gjør at vi må følge mer med på de store bytrærne våre. Vi feller dette, for å unngå at det ramler ned over gravkapellet eller fortauet eller veibanen. Det kan få fatale følger for tilfeldige forbipasserende.

Stammen råttnet innenfra.

Stammen råttnet innenfra.

Hver gang jeg nå ser ut av vinduet mitt, mens jeg leter etter et ord eller et synonym, er det noe som mangler. Det landskapet jeg har sett på de siste ti årene er forandret. Tre trær er blitt til to.
Helleberget i Porsgrunn, 30. januar 2015.

Fakta:
Wikipedia melder følgende vedrørende «Askeskuddsyke er en vindbåren sykdom som rammer treslaget ask (Fraxinus excelsior). Sykdommen forårsakes av en soppen Chalara fraxinea, og den oppsto i Polenpå begynnelsen av 1990-tallet. Den sykdomsbærende soppen er en variant av en harmløs sopp som bryter ned bladstilker fra ask etter at de faller på bakken». Den muterte (?) versjonen vil imidlertid bryte ned selve treet og på sikt, ta livet av det.

Glem aldri å ta bilder av de menneskene og dyrene, som er viktig i livet ditt. Det er gøy å leke seg med portrettbilder og poseringer. Med dagens digitale teknologi koster det heller ingenting annet enn tid.

Med vinden i håret.

Med vinden i håret.

Fritz elsker å stikke hodet ut av bilvinduet, kjenne vinden ruske i pelsen. Øynene som myser, snuten som vibrerer for å fange opp alle luktene av tidlig vår. Bilvinduet rammer ham fint inn, med skrå linjer som skaper dynamikk. En uskarp bakgrunn, forsterker følelsen av fart, sammen med luggen som luftmotstanden stryker bakover. Tre hovedfarger: Det sorte inne i bilen, den mørkeblå himmelen og den rødbrune pelsen. Åtte linjer som skrår fra venstre og inn i bildet, der de møter den tunge sorte dørkarmen på bilen. Få og enkle elementer.

Sorthvitt i farger.

Sorthvitt i farger.

Naturlig innramming fremhever modellen din. Sterke linjer konsentrerer oppmerksomheten om bildets sentrum. Bildet av min kone Gina er tatt inne i en gang, i et gammelt kloster som nå er skole i byen Recanati i Le Marche. Den skrå formen på rammen og de harde kontrastene gir bildet en god spenning. Gina ser rett på solen som er på vei ned. De sorte solbrillene spiller sammen med resten av billedflaten – to små sorte rammer – midt i ansiktet. Den delte innrammingen jobber sammen med stripene i jakken. En stor og kraftig stripe mot de mange små hvite og sorte. Det er mange fine elementer i dette enkle kontrastrike bildet.
Fellesnevneren for begge bildene er:
* kraftige linjer.
* få farger.
* et fokuspunkt.
* sterk sol.
* mye sort billedflate.

Fakta:
Fritz 31. mars 2013.
Gina 12. mai 2015.