Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Værøy’

Stoccafisso – del 2

img_4777

Åtte dager i vann, skiftet minst to ganger daglig, tørrfisken har begynt å våkne til liv igjen. Stivheten i leddene er borte, den er bevegelig som en mort og klar for matbordet. I går kveld gikk jeg løs på stoccafissoen, skar ut beina og rev av skinnet. Det var mye mer jobb enn jeg noensinne hadde drømt om. Den ble lagt i to lag i en form sammen med mye olivenolje, hvitvin og litt vann. Gulerøtter, løk, stangselleri og litt fennikel, skjært i små biter ble dandert mellom lagene og ovenpå. Hvit pepper, litt salt, og en krydderurtblanding med timian, bladpersille og rosmarin, og litt finhakket hvitløk. På toppen av alt dette ble det lagt et lag skrelte poteter, av den kokefaste typen. Helt øverst ble små tomater, delt i åtte stukket innimellom potetbåtene. Maten ble ikke ferdig før 22:37, og det ble kun tid til litt smaking. Jeg er mer enn spent på om det kommer i nærheten av den stoccafissoen vi spiser i Santa Vittoria in Matenano på Ristorante Farfense.
stoccafisso-i-panna

I kveld blir det Stoccafisso Alla Anconetana på bordet i Helleberggata. Tørrfesk fra Værøy, min fars øy.

 

Fakta
Døtre og nieser er invitert til kveldens middag. Jeg har en back-up plan om det ikke skulle falle i smak. Kokkenervene ligger for øyeblikket tynt utenpå huden og blir nok verre utover ettermiddagen og kvelden.

I dag begynte en reise tilbake til mine røtter. En dannelsesreise – rett ned i mitt familiære nullpunkt. Onkel Arild sendte, på anmodning, en Norgespakke fullstappet av høykvalitets tørrfisk, som i dag ble lagt i vann.

Tørrfisken puste!

Tørrfisken puste!

Tror du fan  ta mæ, ikke den ihjæltørka torskejævelen pusta. I det jeg trykte den under vann, steg luftbobla sakte opp mot vannflata og samla sæ der som små champangebobla. Torskesvinet holdt fort opp med å pust, da jeg lukka lokket og stengte tilgangen på ny og frisk luft. Æ ska fan ta mæ ikke ha en jævla zombitorsk på mitt kjøkken. Det e nå ikke han Wirkola, som skal koke i hop den gørrhysa her – det e mæ.

Arild sendte fire kilo lufttørket fisk, halvparten ble med til venner i Italia som Stoccafisso. Det er det italienerne kaller tørrfisken, de er jo en gammel kulturnasjon og har egne uttrykk for det meste. De to resterende kiloene, ligger nå i friskt vann fra Mjøvann, Porsgrunns drikkevannskilde som ender opp på mitt kjøkken etter å ha passert gjennom diverse filtrasjonsfiksfakseria på veien. I henhold til kommunenes informasjonssida forsyner Mjøvann 99 prosent av innbyggerne med vann.

Tørrfisk i vann fra Mjøvann.

Tørrfisk i vann fra Mjøvann.

Frem til jeg fyller gryta i midten av neste uke og setter den på komfyren fylt med diverse grønnsaker, vin, olje og krydderier, skal vannet skiftes ut hver eneste dag. På min favorittrestaurant Ristorante Farfense, i vår lille italienske landsby Santa Vittoria in Matenano, spiste vi en herlig versjon av Stoccafisso all’Aconetana, kvelden før vi dro hjem, for en uke siden. Sammen med en flaske lokal hvitvin, Verdicchio di Jesi, ble det en flott avslutning på halvannen høstuke i Le Marche. Frem til fisken er ferdig utvannet og lagt i gryta, blir det jevnlige oppdateringer på forberedelsene. I morgen blir diverse krydderurter lagt på olje, der de skal godgjøre seg den neste uken.
Porsgrunn 26. Oktober

 

Fakta:
Tross mine familiære røtter på Værøy i Lofoten, er jeg ikke helt sikker på om tørrfisken er torsk. Tar det for gitt, men mitt kjennskap til de ulike fisketypene – i tørket tilstand – er heller dårlig. Ber også om unnskyldning for alle dialekt feil, men jeg kunne ikke dy meg.

 

…havet som omgir…

Kristian Hardy fra Værøy meldte seg inn i Unionen i mars 1928. Innmeldelsen skjedde i Narvik og kostet fem kroner. Siden betalte han medlemskontingent frem til og med juni samme år. Så følger femten stempel med Arbeidsløs. Oktober 1929, ser det ut til at Kristian forsvinner ut av Unionen. Sannsynligvis reiser han hjem til Værøy og ror fiske. Kanskje savner han sin førstefødte sønn John Rudolf Hardy, som ble født i oktober 1927?
Dette er en bok som stiller spørsmål. Hvordan var det å jobbe nede ved fyrkjelen i et dampdrevent skip? Skuffle kull inn i det varme helvete, der kullet ble omgjort til energi, som drev farkosten fremover? Drømte han seg tilbake til den nakne øya – Værøy – ytterst i havgapet, utenfor Lofotveggen?

Matroser og fyrbøtere!

Matroser og fyrbøtere!

Faren min var ingen historieforteller, men det hendte jeg greide å dra noen små anekdoter ut av ham. Fortellinger fra rorbua der han som syvåring sto på en gammel trekasse og egnet linekroker. Grep de små fiskestykkene med ufisk, hukket dem inn på de blanke krokene, la det forsiktig ned i stampen, lagvis, varsomt, slik at krokene ikke skulle vikle seg inn i hverandre, når linene ble matet ut i det mørke havet som omgir Værøy på alle kanter.

Arbeidsløs!

Arbeidsløs!

Blant de etterlatte papirene etter faren min fant jeg en gammel fagforeningsbok tilhørende min farfar, som jeg aldri fikk møte. I Kristian Hardys fagforeningsbok står følgende øverst på en av sidene:

Agitér norske Matroser og Fyrbøtere! – Forener Eder!
Medlemsbok for Norsk Matros- og Fyrbøter- Union.

Det var like viktig den gangen som det er i dag. Sammen er vi sterkere enn om vi står alene. Kapitalen er like sulten på billig arbeidskraft, som den alltid har vært. Selv i Norge blir de rike rikere, og vanlig arbeidsfolk må sloss for å beholde hardt tilkjempede rettigheter. Arbeidsmiljøloven er under press – forsvar den!

Agitér Arbeidsfolk – Forener Eder!
Første mai 2015, Oseberg Øst, Nordsjøen.