Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Ristorante Farfense’

Stoccafisso – del 2

img_4777

Åtte dager i vann, skiftet minst to ganger daglig, tørrfisken har begynt å våkne til liv igjen. Stivheten i leddene er borte, den er bevegelig som en mort og klar for matbordet. I går kveld gikk jeg løs på stoccafissoen, skar ut beina og rev av skinnet. Det var mye mer jobb enn jeg noensinne hadde drømt om. Den ble lagt i to lag i en form sammen med mye olivenolje, hvitvin og litt vann. Gulerøtter, løk, stangselleri og litt fennikel, skjært i små biter ble dandert mellom lagene og ovenpå. Hvit pepper, litt salt, og en krydderurtblanding med timian, bladpersille og rosmarin, og litt finhakket hvitløk. På toppen av alt dette ble det lagt et lag skrelte poteter, av den kokefaste typen. Helt øverst ble små tomater, delt i åtte stukket innimellom potetbåtene. Maten ble ikke ferdig før 22:37, og det ble kun tid til litt smaking. Jeg er mer enn spent på om det kommer i nærheten av den stoccafissoen vi spiser i Santa Vittoria in Matenano på Ristorante Farfense.
stoccafisso-i-panna

I kveld blir det Stoccafisso Alla Anconetana på bordet i Helleberggata. Tørrfesk fra Værøy, min fars øy.

 

Fakta
Døtre og nieser er invitert til kveldens middag. Jeg har en back-up plan om det ikke skulle falle i smak. Kokkenervene ligger for øyeblikket tynt utenpå huden og blir nok verre utover ettermiddagen og kvelden.

I dag begynte en reise tilbake til mine røtter. En dannelsesreise – rett ned i mitt familiære nullpunkt. Onkel Arild sendte, på anmodning, en Norgespakke fullstappet av høykvalitets tørrfisk, som i dag ble lagt i vann.

Tørrfisken puste!

Tørrfisken puste!

Tror du fan  ta mæ, ikke den ihjæltørka torskejævelen pusta. I det jeg trykte den under vann, steg luftbobla sakte opp mot vannflata og samla sæ der som små champangebobla. Torskesvinet holdt fort opp med å pust, da jeg lukka lokket og stengte tilgangen på ny og frisk luft. Æ ska fan ta mæ ikke ha en jævla zombitorsk på mitt kjøkken. Det e nå ikke han Wirkola, som skal koke i hop den gørrhysa her – det e mæ.

Arild sendte fire kilo lufttørket fisk, halvparten ble med til venner i Italia som Stoccafisso. Det er det italienerne kaller tørrfisken, de er jo en gammel kulturnasjon og har egne uttrykk for det meste. De to resterende kiloene, ligger nå i friskt vann fra Mjøvann, Porsgrunns drikkevannskilde som ender opp på mitt kjøkken etter å ha passert gjennom diverse filtrasjonsfiksfakseria på veien. I henhold til kommunenes informasjonssida forsyner Mjøvann 99 prosent av innbyggerne med vann.

Tørrfisk i vann fra Mjøvann.

Tørrfisk i vann fra Mjøvann.

Frem til jeg fyller gryta i midten av neste uke og setter den på komfyren fylt med diverse grønnsaker, vin, olje og krydderier, skal vannet skiftes ut hver eneste dag. På min favorittrestaurant Ristorante Farfense, i vår lille italienske landsby Santa Vittoria in Matenano, spiste vi en herlig versjon av Stoccafisso all’Aconetana, kvelden før vi dro hjem, for en uke siden. Sammen med en flaske lokal hvitvin, Verdicchio di Jesi, ble det en flott avslutning på halvannen høstuke i Le Marche. Frem til fisken er ferdig utvannet og lagt i gryta, blir det jevnlige oppdateringer på forberedelsene. I morgen blir diverse krydderurter lagt på olje, der de skal godgjøre seg den neste uken.
Porsgrunn 26. Oktober

 

Fakta:
Tross mine familiære røtter på Værøy i Lofoten, er jeg ikke helt sikker på om tørrfisken er torsk. Tar det for gitt, men mitt kjennskap til de ulike fisketypene – i tørket tilstand – er heller dårlig. Ber også om unnskyldning for alle dialekt feil, men jeg kunne ikke dy meg.

…mind over matter…

Det var nærmere midnatt, en av de nettene som er for varme til å sove bort. Fritz var med til Italia og sammen luftet vi oss etter en lang middag på Ristorante Farfense. Vi fulgte de små brosteinsbelagte veiene og smugene opp mot toppen av landsbyen. Der traff vi fem flotte damer som heller ikke hadde funnet veien til soverommet enda. De satt utenfor et gammelt hus og snakket høyt, slik italienere gjør, når sommervarmen har satt seg.

Damene i mørket ved tre av dem.

Damene i mørket ved tre av dem.

«Mind over matter» mente min kone, da jeg protesterte mot den elektriske viften som samme kveld hadde dukket opp inne på soverommet. Du må bare la vær å tenke på den, sa hun. Dessuten så greier jeg ikke å sove i denne varmen la hun til.

Damene i mørket_02.

Damene i mørket_02.

Da jeg prøvde meg med det samme argumentet falt det i særdeles dårlig jord. Jeg foreslo at hun kunne jo prøve «Mind over matter» først, før hun tvang det på meg. Det er jo kun tjueseks grader i leiligheten sa jeg også, ligg bare rolig og ikke tenk på at det er varmt, la jeg så til. Pust rolig – ikke stress.

Det var da jeg fant det opportunt å gå en tur med puddelen Fritz. Siden han heller ikke liker stemmer på vei opp i fistel, la vi leiligheten bak oss og lot min kone prøve ut sin versjon av «Mind over matter» i fred og ro. Da vi vendte tilbake fra vår kveldstur og møtet med damene i mørket, fant jeg frem et nytt par ørepropper og la meg under dynen, mens den kalde trekken fra viften vandret frem og tilbake over sengen.
Begge bildene er tatt rett før midnatt 12. Juli 2013.

Fakta:
«Mind over matter» virker kun når en kvinne ber en mann om å benytte seg av det. Når en mann prøver den samme innfallsvinkelen, opptrer det vist en logisk brist. Fritt etter min kone. Wikipedia er ikke konsultert i denne saken.