Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Porto San Giorgio’

 

Alle ferier skal starte med et smell. For oss betyr det en lunch med havets delikatesser. Det finnes ingen bedre steder å begynne enn Damiani e Rossi på Lungomare i Porto san Giorgio. Det er en slapp tirsdag i Le Marche. Bølgende fra en litt opprørt Adriaterhav slår innover sandtranden som strekker seg så langt øyet ser, både sørover og nordover den langstrakte kysten. Et lett vårregn legger de små vanndråpene sine på de få bilene utenfor restauranten, kaktusene foran fasaden og på oss, der vi går raskt fra bilen og til inngangsdøren. I lokalet er vi alene sammen med Aurelios kone og en servitør.

2016_logoDeR
Dette er fordelen med å reise utenfor sesongen, det blir tid til å prate om mat og vin, Le Marche og hvorfor Damiani & Rossi aldri har fått en Michelinstjerne. Vi har spist på flere stjernerestauranter og Aurelios kjøkken holder det samme høye nivået. Han lager små velsmakende enkle retter med respekt for råvarene og delikate smaker. Ofte finner vi er små smaksoverraskelser i rettene hans. Hmm…det var jo spennende, finurlig…

Hans kone Ornella sier det slik:
-De eneste stjernene vi får, er de som lyser opp natten over hodene våre. Når vi demper belysningen om kvelden, kan vi se dem glitre på himmelen over oss. Hvorfor vi ikke har fått en stjerne? Hvem vet?

2016_var_egg

Rett nummer én: Laget til påskemenyen, men ble også med på vårmenyen. En eggrett. Delikat og smaksrik, velbalansert og vakker. Egg og kaviar.

2016_var_blekksprut

 Rett nummer to: Artisjokk og små blekkspruter fra grillen. Enkelt og veldig godt.

2016_var_risotto

Rett nummer tre: Risotto med gambero rosso. En veldig al dente rissotto rett, slik det skal være, med grønnsaker kuttet i små terninger spredd utover tallerkenen, en fargerik symfoni, en hyllest til våren med ulike beter, mango og asparges, og noen biter av den smaksrike og søte gambero rosso.

2016_var_hovedrett

Rett nummer fire: Hovedretten er fisk: Lepidopus caudatus, en slank, ål-lignende fisk fra Middelhavet. Smaksrik og god.

2016_var_dessert

Rett nummer fem: Den fargerike desserten i Italias farger, slik det fremstår på flaggene som har hengt ute hele året og mistet noe av den skarpe fargen, men fått mer dybde og substans. Som Ornella sa:
– Først skjærer Aurelio bort det våte i tomaten og fjærner skallet. Så kokkes det lenge på veldig svak varme i sukkerlake. De små tomatbitene skal være søte, men ha litt tykkemotstand.

En stille marsdag, Damiani e Rossi.

En stille marsdag, Damiani e Rossi.

Det er syv år siden vi spiste her første gangen. Den gangen vi var på leting etter en plass i Le Marche. Vi bodde på et hotell helt sør på Lungomare og spaserte nedover strandpromenaden på leting etter en bedre middag. Det fant vi i den opplyste glassklossen, som huser Aurelio og hans Damiani & Rossi restaurant. Et fyrtårn for oss matelskere på let etter den neste store kulinariske opplevelse. To menyer, femrettere, og en flaske hvitvin kostet i mars 2016 110 euro.
Porto San Giorgio, 22. mars 2016
@Roger

Forrige besøk i august 2015 kan du lese om her!

Det var ingen vei utenom. Det var på tide å besøke Trattoria Damiani & Rossi igjen. Helt sør på Lungomare i Porto San Giorgio ligger en av Le Marches aller beste sjømatrestauranter. Kanskje min absolutte favoritt på denne delen av Adriaterhavskysten?

Småfisk - små snacks

Småfisk – små snacks

Aurelio Damiani leder sine tropper til nye høyder med sommerens smaksmeny. Seks retter med delikate og godt balanserte retter. Små kunstverk, som dukker opp i en jevn strøm, der vi nytter varmen under terrassen med utsikt over svette italienere, som ligger langflate på hvite solsenger og lar solen brune ferietunge kropper. Jeg tok en personlighets test en gang i jobbsammenheng og fikk bekreftet, at jeg er en av de personene som scorer høyt på belønning i form av mat – ikke veldig overaskende.

Aurelios tolkning av Garpacho.

Aurelios tolkning av Garpacho.

 

Laks ..mmm..

Laks ..mmm..

Porto San Giorgio er langt fra den vakreste byen langs Le Marches langstrakte kyst, men den har en sliten sjarm. Den mangler palmene i Grottamare eller San Benedetto del Tronto, ikke har den flott arkitektur heller, men den har en veldig nedpå stemning og få utenlandske turister. Det perfekte sted å for en som vil bli kjent med Italia. Det er som regel hit vi drar for å lukte på Adriaterhavet, kjenne på saltet i havet, spise god sjømat og unne oss litt av verdens beste is – den italienske gelatoen.

Fiskeburger...burg...burger...

Fiskeburger…burg…burger…

D&R er gode på presentasjon. Enkelt og uten for mye jåleri. Fra den enkle ”gazpacho” med rå reker, via fiskeburgeren, laksen på finskivet og marinert potet, havabboren i de italienske fargene, til basilikumisen, som runder det hele av – en uforglemmelig opplevelse. Høydepunktet var pastaretten med sepiafarget spagetti og fantastiske små biter blekksprut.

Blekk....blekk...blekksprut...

Blekk….blekk…blekksprut…

Etter syv retter og én flaske vin, er det greit å leie seg to solsenger og la fordøyelsen jobbe på lavgir. Sove ut litt av vinens alkohol, bade og lese litt i skyggen av parasollen. Det er først når det begynner å dryppe litt av himmelen, og klokka nærmer seg halv åtte, at vi pakker sammen og legger strandsakene i bilen.

Seabas - havabbor - spigola

Seabas – havabbor – spigola

En søt liten kule basilikumis...

En søt liten kule basilikumis…

Langs strandpromenaden har det dukket opp flere små salgsboder med masse unyttig skrap, men også en bod med den beste lakrisen jeg vet om. Jeg kjøper med et hundre gram lakrispulver i løsvekt, kanskje lager jeg lakrisis i løpet av vinteren? Og et par hundre gram med skolekritt og lakrisbiter, som ligner på småstein. Det ble også en liten italiensk is, før vi kjørte gjennom natten opp i fjellene til landsbyen vår, der temperaturen er tre grader lavere og luften tørrere enn ute ved havet. Det hjelper når gradestokken fortsatt viser 28 grader ved midnatt – er det tropenatt de kaller det på meteorologisk institutt?
PSG 14. August 2015

Fakta:
Et besøk på D&R vil uansett stå høyt på min årlige liste over steder jeg vil besøke, for å smake på kortreist mat…laksens opprinnelse er jeg litt usikker på, men ellers var dette mat fra Adriaterhavets bredder.

 

Fikk bare så innmari lyst på frityrstekt sjømat. Små fisk, blekksprut og annet snaks og litt hvitvin, før jeg samler meg sammen og legger meg til rette i sola. Nær nok havet til å høre dønningene rulle inn over sandstanden. Sommeren nærmer seg. Nedtellingen har begynt: April, mai og med juni kommer sommeren for fullt – håper jeg. Sand mellom tærne er helt allright.

Sommermat fra havet.

Sommermat fra havet.

Maten her er fra Le Marche. Strandbyen Porto San Giorgio kan være veldig stille om vinteren, men med sommeren kommer sommergjestene og de som liker å suse rundt på en deilig varm strand. Spise italiensk is, lese en god bok og kanskje slå av telefonen – gjøre seg utilgjengelig og bare nyte lukten og smaken av saltvann. Drømmer også du om sommer?