Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Palazzo Lamponi’

Bilen er pakket og klar. Gina har kjøpt tre par tangosko, jeg ett par i tillegg til 26 flasker lokal vin og tusen kroner i diverse kjøttpølser og oster. Det er årets siste besøk og det blir sannsynligvis ikke noe nytt, før nærmere påske neste år. En siste regning er betalt, printeren på postkontoret virket i dag. I går slo den seg vrang og det hjalp heller ikke å nødreparere med en velrettet knyttneve eller en saks eller ti minutter med banneord på den lokale dialekten. Sola er oppe og varmer allerede et vinterklart norskt ansikt, som grådig suger til seg de siste restene av sol.

Morgensolen varmer opp fasaden på Palazzo Lamponi.

Morgensolen varmer opp fasaden på Palazzo Lamponi.

Ti dager høstferie er godt å ta med seg inn i den kommende regntiden, som hver høst siger inn over Telemark, før vinteren overtar med morgenfrost og en og annen periode med snø. Det er mye varme i den lokale vinen, som ligger i bobleplast og pappkartonger. En koffert, avhengig av dens egenvekt, kan ta 10 – 11 flasker vin.

Når jeg skriver denne bloggposten ved kjøkkenbordet mitt, spiser jeg den samme middagen som i går. Linser fra Casteluccio i Umbria, en av de landsbyene som fikk følge styrken i jordskjelvet som rammet sentrale Italia natt til onsdag 24. august. I sommer kjøpte jeg med noen kilo av disse utrolig gode linsene. De lages som de fleste italienske retter med en soffritto i bunn. Jeg stikker også noen potetbåter ned i linsene, for å drøye dem. Denne gangen brukte jeg hvitløk, løk, gulrot, stangselleri, sellerirot og små tomater. Det som hever rettet tre hakk er de ferske pølsene fra Jacobs, kjøper de på matbutikken på Flåtten, og den utrolig gode mini ”salamien” fra delikatessebutikken Country Pig i Rapgnano – tjue minutter fra landsbyen vår – med sort trøffel. Jeg vet ikke hvor mange produkter med sort trøffel jeg har kjøpt opp gjennom årene, og kastet fordi det ikke var spesielt godt. Disse miniene er fantastiske. Country Pig fortjener en egen bloggpost. Til maten drikker jeg restene av en Pecorino (hvitvin) og litt av en spesiell vin fra et veldig lite hvindistrikt. Produsenten Marotti Campi lager sin Orgiolo på druen Lacrima di Moro D’Alba. Det finnes to viner laget på samme drue på Vinmonopolet fra produsenten Velenosi, som jeg ikke har smakt. Jeg har imidlertid smakt fire av deres viner, som alle er veldig gode.
Vinen jeg drikker i dag er fra 2010 og har endret karakter og smak, blitt mer moden og dypere, men har mistet noe av den ungdommelige friskheten fra tre år tilbake. En spesiell drue, vel verdt å prøve.

I det vi forlater Santa Vittoria og kjører ned svingene mot Montelparo, trer fargene i den kommende høsten frem i all sin prakt. Ruteren er koblet fra, støpslet på vannvarmeren er tatt ut og alle skoddene er lukket forsvarlig. Det italienske hjemmet vårt er lukket og stengt for vinteren. Tangoen som strømmer ut av leiebilens høytalere understreker savnet jeg allerede kjenner. Santa Vittoria in Matenano jeg savner deg allerede.
22. oktober Santa Vittoria in Matenano (Porsgrunn)

Dette er en bloggpost for de bilfrelste og spesielt for de som elsker italienske biler fra produsenten Alfa Romeo, som siden 1986 har vært en del av FIAT-konsernet. Videoen (under fotografiet) er både stillbilder og tre kortere videosnutter med gromlyd. Skru opp lyden og la den rulle ut av høytalerne.

Alfa Romeo, 23. september 2012.

Alfa Romeo, 23. september 2012.

En varm og solfylt dag i september 2012 rullet en kortesje Alfa Romeoer gjennom ”hovegata” i Santa Vittoria in Matenano, vår lille italienske landsby. I mer enn ti minutter rullet italiensk design fra tidlig nittende århundre og frem til i dag over den brosteinsbelagte Corso Matteotti. I bakgrunnen nr. 32. Palazzo Lamponi, der vi har en leilighet i tredje etasje.

Italienerne er stolte av sine biler og Alfa Romeo er en av de produsentene som opp gjennom årene har gitt oss vakre og smekre sportsbiler, sammen med mer fornuftige familiebiler.
23. september 2012 Santa Vittoria in Matenano, Le Marche, Italia.

Fakta:
Ifølge Wikipedi ble til Alfa Romeo stiftet som Darracq Italiana i 1907 av Cavaliere Ugo Stella, en adelsmann fra Milano, i partnerskap med det franske selskapet tilAlexandre Darracq.

Alfa er et akronym for Anonima Lombarda Fabbrica Automobili.

…to fingre ut…

Jeg våknet brått midt i en voldsom storm. Det smalt og vinden ulte gjennom leiligheten. Det tok tid før jeg skjønte hva som hadde skjedd, Hodet var desorientert og tydelig preget av de langsomme deltabølgene, som fyller hjernen under dyp søvn. Usikker på hvor jeg var, fulgte jeg lyden av tre som slo mot mur. Ut av stua, snublet jeg i puddelen Fritz, fikk tatt meg for, før jeg tryna på det kalde og nå – våte flisgulvet. Bråvåknet, av det kalde regnet som pisket meg midt i ansiktet langt inne i leiligheten. Baderomsvinduene hadde blåst opp, gardinene flagret vannrett oppunder taket, og regnet flommet inn gjennom de åpne vinduene. Med all min viljestyrke kjempet jeg meg fram til den sorte natten, gjennom en syndeflod av regn. Tvang skoddene igjen, presset vinduene sammen, stengte det kraftige uværet ute.

Arbeid i leilighet.

Arbeid i leilighet.


Der og da lurte jeg på hva vi hadde gjort. 2600 kilometer hjemmefra i en tom leilighet, sovende på en smal futon fra Ikea, i stua, sammen med Fritz og min kone Gina – føltes alt ganske håpløst. Frokosten inntok vi stående på kjøkkenet, dagen tilbrakte vi i medbrakt bil fra Porsgrunn, lunsj og middag ble kjøpt inn etter hvert som vi ble sultne – ofte på bensinstasjoner langs veien – ikke helt som jeg hadde tenkt meg tilværelsen med leilighet i Italia.

Den dagen vi rullet inn i Santa Vittoria, den 8. April, var det 29℃ varmegrader. Bilen var så fullastet at det ikke en gang var plass til et frimerke mellom alle eskene, posene og de løse gjenstandene, som fylte den til bristepunktet. Skiboksen var stappfull av dyner og puter fra Down Town, i Porsgrunn, for å lukke den måtte jeg klatre opp på toppen av boksen og tvinge den igjen med min egen vekt. Dagen etter vi overtok leiligheten kom et værskifte og temperaturen falt ned til 8 ℃. Sandalene og shortsen ble byttet ut med allværssko og regnjakke.

Soverom og inngangsparti.

Soverom og inngangsparti.


Det var tre dører i leiligheten, ut til fellesområdet. Palazzo Lamponi, heter bygningen fra 1750. Det tilhørte landsbyens rikeste familie; Familien Lamponi. Vår leilighet ligger i tredje etasje sammen med to andre. Til sammen seks dører fører ut til dagens fellesområder. Dørene våre ser veldig gamle ut, om de ikke er originale – har de stått der i langt over hundre år. I stua der vi sov, kunne jeg stikke to fingre ut mellom dørbladene, gjennom en smal dobbelt dør med god luftig mellom høyre og venstre del. Nå er den stengt av med en falsk dør og et ti centimer isolasjonslag, men for fire år siden kunne en liten katt gå ut og inn mellom de to dørbladene.
April 2011, Santa Vittoria in Matenano.