Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Montepulciano’

Vinteren har sluppet taket og våren er her med full tyngde. I Italia er arbeidet med vinmarkene i full gang, en kontinuerlig arbeid som foregår nesten året rundt. Det er alltid arbeid å gjøre:  Klipping; nyplanting; uttynning; reparasjonsarbeid; innhøstning; overføring til tanker; tapping på fatflaskefylling; oppdatering av facebook og Instagram, salgsarbeid og så videre – året rundt.

Montepulciano druer på vinranker og i flasker.

Montepulciano druer på vinranker og i flasker.

Dagens bloggpost viser noe av arbeidet som ligger bak de ferdig tappede vinflaskene som du og jeg kan plukke opp i butikken eller på vingården, når du reiser dit vinen produseres, som jeg gjør noen ganger i året.

La Fattoria Dezi lager to hvite og fire røde viner, i tillegg til olivenolje.

Påsken står for døren og kanskje gjør du som meg – åpner en god rødvin til påskelammet?

Porsgrunn 13. april 2017
Roger Hardy

…alt han eide…

Der Adriaterhavet treffer kysten av Italia, langs Le Marches langstrakte strender, stiger landet sakte innover mot Appeninnene. De første vinplantene ligger bare én drøy kilometer fra det salte havet. I skråningene, der de kan suge til seg den livgivende solen, modnes druene sakte til gode viner.

«Montepulciano in purezza» kaller italienerne det når rødvinen, kun er laget på Montepulciano druer. Det er det vi skal smake, når vi svinger til høyre ved en av de små bruene i Cupra Maritima, og kjører oppover en liten elvedal, mot bakkelandskapet som ligger mellom havet og Sibillinifjellene.

Seksti kilo utemmet energi.

Seksti kilo utemmet energi.

På englenes oase, lager Eleonora Rossi og Marco Casonaletti to viner. Det er 70 euros vinen Kurni som er den mest kjente, som de har produsert siden 1997. Ofte får den tre glass i vinmagasinet Gambero Rosso, «tre bicchieri per il Kurni».

Marco står ute i vinmarken og klipper av grener og gjør vinplantene klare til våren. En stor hund reiser seg fra bakken, i det vi stiger ut av bilen og går opp mellom vinrankene med Montepulcianodruer. Den kommer mot oss i spenstige hopp, danser rundt oss, småbiter – seksti kilo, ung utemmet energi.
– Det er naboens hund som holder meg med selskap, sier Marco.
– Den er stor, svarer jeg. Marco, jeg trenger påfyll til kjelleren min. Er det 2011 årgangen du selger nå?
– Ja, nå er det 2011 som går. Vil dere smake?
Vi går sammen mot vingården, gjennom den enorme porten der de produserer mindre enn seks tusen flasker i året. Kurni blir tappet på litt over femtusen flasker. Kupra, den nye vinen, kommer i et opplag på syv hundre eksemplarer. Småskalproduksjon, for vinnerder.

En Kurni på mitt bord.

En Kurni på mitt bord.

Som vanlig er den en veritabel fruktbombe. En tørr rødvin med voldsom frukt og elegante tanniner, en vin for kjelleren, som bør ligge noen år før den drikkes. En vin som tåler litt tålmodighet. Marco investerte alt han eide i vinmarkene. Plantet vinplantene tettere enn noen annen, tar ut lavest mulige utbytte av hver plante, og får frem en superkonsentrert vin, som viser det fulle potensiale i montepulcianodruen.

En vin som både har sine venner og sine uvenner. Noen finner den for fruktig, mens andre elsker den overdådige rikheten, som er Kurnis varemerke. En vin som kan sove femti år i en kjølig kjeller, om det er noe poeng i å la viner ligge gjemt, under støv, i et halvt hundre år. Det er på bordet, i glasset, at vinen sprer sine vinger, og fyller et menneskesinn med en stille glede.

Fakta:
Kurni får ofte rosende omtaler og god poengfangst av vinannmeldere, men en svensk annmeldelse ga den kun terningkast én.

…kjenner dronningen komme…

Du vet du er en god kunde når du blir spurt om osten er god nok. Spesielt når de spør om jeg har noen forslag til forbedring. Hva svarer jeg? Jeg har ingen anelse, kjenner bare at dette er en ost jeg vil ha mer av og svarer: Tu formaggio e perfetto. No lo cambi. C’e un amore nuevo. Osten din er perfekt, som den er. Det er en ny kjærlighet.

Den nye kjærligheten - ung pecorino.

Den nye kjærligheten – ung pecorino.

Jeg vet ingenting om osteproduksjon, men jeg vet mye om å spise oster. Spesielt pecorino og parmegiano regiano. Før vi får bestilt noe som helst på Villa Funari i Servigliano, får vi en asjett med fire fine skiver pecorino ost. Den smaker lett syrlig, og bærer preg av å være ung. Syv måneder er den lagret i Villaens kjeller. Restaurantdriveren forteller at det er et smaksskifte nå, fra de tørre veldig vellagrede ostene til litt friskere og mykere oster. Den eldre generasjonen som likte ostene knallharde og støvtørre, er selv i ferd med å bli til støv. Ungdommen som vokser opp, vil ha en mykere og yngre ost. En litt friskere – de strammeste ostene er ikke like populære blant den nye generasjonen. Selv foretrekker jeg ostene et sted i mellom de yngste og mursteinene.

Regnvåte montepulciano druer - Regina del Bosco.

Regnvåte montepulciano druer – Regina del Bosco.

Når jeg får vite at osten har ligget i druerestene til en av mine absolutte favorittviner er jeg solgt. På utsiden av osten er det fortsatt levninger av muntepulciano druene, alt det som er igjen etter at druesaften har forsvunnet over på nye franske eiketønner. Vinen er Regina del Bosco fra Fattoria Dezi – Skogens dronning. Montepulciano in purezza som italienerne sier, hundre prosent montepuciano druer. En vin som skapt for en lagret pecorino ost.

Vi spiste godt denne kvelden, drakk 2009 utgaven av vinen jeg noen ganger våkner av om natten. Våkner med munnen full av smaker som ikke er der lenger – fantomsmaker. Kjenner dronningen komme mellom trærne i det solen sakte går ned over de hvitkledde fjellene. Hun fyller munnhulen min med alt det hun har av kraft og etterlater meg med smaken av tobakk, lakris – dype mørke bær fra en skog som aldri har følt øksebladenes kalde stål.
Servigliano 13. april 2015

Fakta:
Druebildet er tatt november 2013. Dessverre er ikke vinene til Fattoria Dezi tilgjengeligi Norge.