…kinesernes redsel…

 

Når jeg lukker øynene kan jeg kjenne en sitring i bakken. Den vokser. Snart kjenner jeg vibrasjonene fra tusener av hestehover som dundrer mot bakken. Muren begynner å riste svakt under trykket fra hestene som flommer ned fra mongolenes hjemland. Redselen i muren flyter opp i min egen kropp og jeg må slå øynene opp for å bli kvitt bildene, som følger med villmennene fra nord. Blingser mot høstsola, som fortsatt er varm nok til å irritere øynene mine.

Naturen og menneskene har i løpet av hundrevis av år tatt tilbake muren bit for bit. Grunnmuren står fortsatt stødig, men brystvernet og mange av vakttårnene er fjernet stein for stein. Kanskje har de fått nytt liv som grisehus eller en benk utenfor et lite hus på den kinesiske landsbygda. Eller kanskje er det en lokal bonde som har fått en ny stuevegg. Når jeg kikker ned på muren og lar øynene følge den gjennom landskapets kurvatur, aner jeg dimensjonene av kinesernes redsel for hordene som veltet inn over midtens rike fra nord, og brakte med seg død og ødeleggelse. En naturkraft som ikke lot seg stoppe, umettelig i sin trang til å ekspandere og underlegge seg sine naboer og naboers naboer.

Mongolene mine.

Mongolene mine.

Det sies at muren skal være synlig fra rommet. Kanskje er det bare en vandrehistorie? Spiller ingen rolle. Jeg fortsetter videre opp og ned, sammen med landskapet, til jeg står foran en gruppe mennesker med mongolske trekk. Jeg spør på engelsk og viser med kamera at jeg ønsker å ta bilder av dem, smiler og får smil tilbake. Plutselig hører jeg en grov hylende stemme, snurrer rundt og er redd det kommer en mongolsk rytter med hevet sverd mot meg, men det er bare en tjukkas som kommer springende langs muren. Jeg senker kamera og lurer på hva som skjer. Alle smiler, ingen snakker engelsk. Når han når frem til mine godlynte mongolere, forstår jeg at han ønsker å være med på bildet og når det er tatt, må jeg også fotograferes. Kanskje ender vi opp på hver vår blogg? De i Norge og jeg i hestefolkets hjemland.
Kina 2009

Fakta:
Kineserne bygde en mur for å beskytte seg mot mongolernes  Djengis Khan. Kanskje er ikke muren synlig fra verdensrommet, men den er imponerde å gå langs, opp og ned i den kuperte delen av landskapet. En opplevelse for livet.