Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Marotti Campi’

Bilen er pakket og klar. Gina har kjøpt tre par tangosko, jeg ett par i tillegg til 26 flasker lokal vin og tusen kroner i diverse kjøttpølser og oster. Det er årets siste besøk og det blir sannsynligvis ikke noe nytt, før nærmere påske neste år. En siste regning er betalt, printeren på postkontoret virket i dag. I går slo den seg vrang og det hjalp heller ikke å nødreparere med en velrettet knyttneve eller en saks eller ti minutter med banneord på den lokale dialekten. Sola er oppe og varmer allerede et vinterklart norskt ansikt, som grådig suger til seg de siste restene av sol.

Morgensolen varmer opp fasaden på Palazzo Lamponi.

Morgensolen varmer opp fasaden på Palazzo Lamponi.

Ti dager høstferie er godt å ta med seg inn i den kommende regntiden, som hver høst siger inn over Telemark, før vinteren overtar med morgenfrost og en og annen periode med snø. Det er mye varme i den lokale vinen, som ligger i bobleplast og pappkartonger. En koffert, avhengig av dens egenvekt, kan ta 10 – 11 flasker vin.

Når jeg skriver denne bloggposten ved kjøkkenbordet mitt, spiser jeg den samme middagen som i går. Linser fra Casteluccio i Umbria, en av de landsbyene som fikk følge styrken i jordskjelvet som rammet sentrale Italia natt til onsdag 24. august. I sommer kjøpte jeg med noen kilo av disse utrolig gode linsene. De lages som de fleste italienske retter med en soffritto i bunn. Jeg stikker også noen potetbåter ned i linsene, for å drøye dem. Denne gangen brukte jeg hvitløk, løk, gulrot, stangselleri, sellerirot og små tomater. Det som hever rettet tre hakk er de ferske pølsene fra Jacobs, kjøper de på matbutikken på Flåtten, og den utrolig gode mini ”salamien” fra delikatessebutikken Country Pig i Rapgnano – tjue minutter fra landsbyen vår – med sort trøffel. Jeg vet ikke hvor mange produkter med sort trøffel jeg har kjøpt opp gjennom årene, og kastet fordi det ikke var spesielt godt. Disse miniene er fantastiske. Country Pig fortjener en egen bloggpost. Til maten drikker jeg restene av en Pecorino (hvitvin) og litt av en spesiell vin fra et veldig lite hvindistrikt. Produsenten Marotti Campi lager sin Orgiolo på druen Lacrima di Moro D’Alba. Det finnes to viner laget på samme drue på Vinmonopolet fra produsenten Velenosi, som jeg ikke har smakt. Jeg har imidlertid smakt fire av deres viner, som alle er veldig gode.
Vinen jeg drikker i dag er fra 2010 og har endret karakter og smak, blitt mer moden og dypere, men har mistet noe av den ungdommelige friskheten fra tre år tilbake. En spesiell drue, vel verdt å prøve.

I det vi forlater Santa Vittoria og kjører ned svingene mot Montelparo, trer fargene i den kommende høsten frem i all sin prakt. Ruteren er koblet fra, støpslet på vannvarmeren er tatt ut og alle skoddene er lukket forsvarlig. Det italienske hjemmet vårt er lukket og stengt for vinteren. Tangoen som strømmer ut av leiebilens høytalere understreker savnet jeg allerede kjenner. Santa Vittoria in Matenano jeg savner deg allerede.
22. oktober Santa Vittoria in Matenano (Porsgrunn)

Le Marche lager Italias beste hvitviner. Det mener vinguiden Slow Wine. Ingen over – ingen ved siden av.

Fortsatt brukes den berømte amforaflasken, men ikke til be besten vinene.

Fortsatt brukes den berømte amforaflasken, men ikke til de beste vinene.


Slow wine 2015 delte ut 663 utmerkelser. Når vi ser på de ulike vintypene, røde og hvite, kommer Verdicchio veldig godt ut. Den legger seg foran de berømte Brunellovinene fra Toscana. Lengre bak på listen ligger også kjente merkevarer som: Ripasso og Amarone, Barbera og Barbaresco. Den eneste vintypen som ligger over, dog med god avstand er Barolo: Kongenes vin – vinens konge!

På vei ut av VM-i-ski-ørska kan vi si at disse tre endte på pallen:
Gull: Barolo 37
Sølv: Verdicchio 22
Bronse: Brunello 19

Nå er Le Marches Verdicchioområde delt opp i to. Det største ligger rundt byen Jesi og nesten helt ute ved kysten. Et mindre rundt byen Matelica, i innlandet, med vinmarker rundt fire hundre meter over havet. Fordelingen mellom de to produksjonsområdene var slik:
Verdicchio dei Castelli di Jesi 17
Verdicchio di Matelica 5

Slow Wine opererer med tre kategorier. Slik fordelte Verdicchiovinene seg:
Vino Slow 9
Grande Vino 5
Vino quotidiano 8

Når vi ser på vinregioner, som tilsvarer en fylkesvis inndeling, kommer mer velrennomerte «vinfylker» som Piemonte, Toscana og Veneto, foran Le Marche. Men det gror godt i Le Marches vinindustri, og det er mange seriøse produsenter som vil noe ekstra med vinen sin. Ikke alle er å få på Vinmonopolet, men i ukene frem mot sommeren vil jeg presentere noen av mine favorittprodusenter. Selv om Verdicchio er regionens flaggskip, lages det også gode hvitviner på både pecorino og passerina.

Det spennende med vin er hvordan ulike produsenter tolker en drue. Viner laget på samme drue, innenfor et begrenset geografisk område, kan bli veldig ulike både på lukt og smak. Verdicchio, finnes i ulike former, noen passer best til lette fiskeretter andre kan hamle opp med de tøffeste baccalaorettene (da snakker jeg hvit baccalao, Ancona stil) og hvitt kjøtt eller brukes sammen med italiensk antipasti som prosciutto, salumi og harde oster. Ofte vil Verdicchiovinene kjennetegnes av en bitter avslutning. Noen av disse vinene kan drikkes som terrasseviner, andre krever litt matfølge.

Verdicchioviner fra produsentene Belisario, Umani Ronchi, Marotti Campi, Collestefano og Monacesca.

Verdicchioviner fra produsentene Belisario, Umani Ronchi, Marotti Campi, Collestefano og Monacesca.


Flere av rødvinene fra Le Marche plasserer seg langt opp på min liste over favorittviner. Der kriger de om oppmerksomheten med viner fra Piemonte, Bordeaux, Burgund, Loir, Veneto og Storriesling (riesling fra Tyskland, Østerrike og Frankrike). Følg med på bloggen så vil du bli kjente med noen av Italias ypperste vinprodusenter. Får du ikke kjøpt flaskene i Norge, kan du ta frem forslagene, når du en gang befinner deg i Le Marche.

Info: Italia har mange ulike vinguider. I alle fall ti ulike, med litt ulikt ståsted i bedømmingen av vin. Den mest kjente er kanskje Gambero Rosso. Slow Wine springer ut av Slow Food bevegelsen og bedømmer vinene ut fra litt andre kriterier enn nevnte Gambero Rosso. Jeg liker begge guidene. Det hender også jeg blar i andre for å sammenligne litt.