Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Gina Hardy’

…jeg snobba dem…

Kona mi liker Sivert Høyem og Madrugada. Både musikken og mannen, selv om han de siste årene har forsvunnet litt i tangotåken, som har lagt seg over ekteskapet vårt.

– Hør på denne sangen, pleide hun å si, mens en eller annen Høyem eller Madrugada sang tonet ut av nettbrettet hennes.

– Musikken er grei den, svarte jeg vanligvis, for å jatte med litt.

Høyem og band, Bergen 2011.

Høyem og band, Bergen 2011.

Den er jo grei. Han synger bra og musikken er passa rocka, det skal han ha. Låtene hans er også ladet med nok melankoli, til at jeg kan like det, selv om jeg ikke innrømmer det offentlig.

– He’s just another bald guy, prøver jeg meg med et snev av sjalusi.

– Come on Roger, he’s just an artist that I like. I still love you. You’re the one for me, svarer min kone meg på sin breie canadiske engelsk.

– I just want to have my photo taken with him, if it is allright with you (lettere manipulerende?).

Så der står jeg med en smart phone i hånda, mens kona mi går frem til Sivert Høyem og bandet hans, som sitter på gulvet og nyter Sushi på en av Bergens mange restauranter. Hun kaster på hodet og smiler flyvertinnesmilet sitt, mens jeg trykker den store knappen inn forsiktig, slik at den fokuserer. Der er hun foreviget med Sivert Høyem, fra Sortland og deler av bandet hans.

Kona mi ville en gang bli flyvertinne og søkte på jobber i canadiske flyselskap, bare for å oppdage at hun var for kort til utføre jobben, derfor er det meg som alltid løfter kofferten hennes opp i hattehyllen om bord på flyene vi reiser med.

Dette er aller første gangen, at jeg bekjenner for verden: Jeg lytter til Høyem selv, når jeg sitter alene og jobber på min Mac – mannen lager jo god musikk. Kansje er han én av de beste rockerne som har krøpet ut fra denne steinura?

På Verftet, Bergen.

På Verftet, Bergen.

Jeg bærer nok i meg den norske sjenertheten eller den greia, som gjør at jeg aldri setter meg ned ved bordet til kjendiser. En gang i 2006, satt vi ved nabobordet til Goldie Hawn og Kurt Russell på Four Seasons Hotell i Toronto. Jeg snobba dem også. Det kunne jo egentlig vært morsomt å slå av en prat, dele historier og erfaringer. De er jo bare mennesker alle sammen. Like avhengig av andre folk, som alle oss andre, sosiale vesener som vi er. Der har vi mye å lære av Fritz, den tretten år gamle puddelen vår. Hunder er direkte og bryr seg ikke noe annet enn å trykke snuten sin opp i skrittet, til alle som kommer deres vei.

Fakta:
12. oktober 2011 var vi på en knallbra konsert på Verftet i Bergen. Intim, vi stod fem meter fra scenen, med høyt trøkk og tre gitarer fra Høyem selv, Knut Schreiner og Cato Salsa. De to siste, fremragende gitarister, som gir både delikate partier og rå-pøs rock’n’roll. Alle bildene er tatt i farta med en mobiltelefon,  blir bra det også – ikke sant? Navnet nevner jeg ikke, siden jeg ikke driver med produkplassering. Grunnen til at jeg skriver om Høyem er at han igjen skal ut på veien. Benytt anledningen, til å bli kjent med én av Norges beste rockere.

Glem aldri å ta bilder av de menneskene og dyrene, som er viktig i livet ditt. Det er gøy å leke seg med portrettbilder og poseringer. Med dagens digitale teknologi koster det heller ingenting annet enn tid.

Med vinden i håret.

Med vinden i håret.

Fritz elsker å stikke hodet ut av bilvinduet, kjenne vinden ruske i pelsen. Øynene som myser, snuten som vibrerer for å fange opp alle luktene av tidlig vår. Bilvinduet rammer ham fint inn, med skrå linjer som skaper dynamikk. En uskarp bakgrunn, forsterker følelsen av fart, sammen med luggen som luftmotstanden stryker bakover. Tre hovedfarger: Det sorte inne i bilen, den mørkeblå himmelen og den rødbrune pelsen. Åtte linjer som skrår fra venstre og inn i bildet, der de møter den tunge sorte dørkarmen på bilen. Få og enkle elementer.

Sorthvitt i farger.

Sorthvitt i farger.

Naturlig innramming fremhever modellen din. Sterke linjer konsentrerer oppmerksomheten om bildets sentrum. Bildet av min kone Gina er tatt inne i en gang, i et gammelt kloster som nå er skole i byen Recanati i Le Marche. Den skrå formen på rammen og de harde kontrastene gir bildet en god spenning. Gina ser rett på solen som er på vei ned. De sorte solbrillene spiller sammen med resten av billedflaten – to små sorte rammer – midt i ansiktet. Den delte innrammingen jobber sammen med stripene i jakken. En stor og kraftig stripe mot de mange små hvite og sorte. Det er mange fine elementer i dette enkle kontrastrike bildet.
Fellesnevneren for begge bildene er:
* kraftige linjer.
* få farger.
* et fokuspunkt.
* sterk sol.
* mye sort billedflate.

Fakta:
Fritz 31. mars 2013.
Gina 12. mai 2015.

 

Mai er måneden for familieportrett. Her kan du få dele noen av mine erfaringer rundt portrettfotografering. Alle bildene er tatt i naturlig lys. Dagens to portrettbilder ser på ansiktet og øynene.

Gina ved kjøkkenvinduet vårt.

Gina ved kjøkkenvinduet vårt.

  • Det er mulig å snu kamera på høykant.
  • Bruk innfallende lys fra for eksempel et vindu. Det tegner mykt og kan gi huden en fin glød.
  • Prøv å fjerne forstyrrende detaljer i bakgrunnen. En nøytral bakgrunn gir all oppmerksomhet på personen du portretterer.
  • Ta flere alternative bilder. Prøv ulike poseringer.
  • Snakk før og etter selve fotograferingen – ikke under – slik at modellen ikke svarer mens du tar bilder. Åpen munn er lite flatterende.
  • Øynene er viktig i et portrett, der du ønsker blikkontakt med modellen. Men det er også mulig å utnytte modellens form og eventuelle farger på klær eller lignende. Dagens to portretter har fokus på ansikt og øyne.
Jeanette Marie i lyset fra et mindre vindu.

Jeanette Marie i lyset fra et mindre vindu, lyset kommer nedenfra.

Det kommer flere bloggposter med tips om hvordan du kan fotografere portretter.

Bilde av Gina er tatt 20. november 2014.
Bilde av Jeanette Marie er tatt 27. oktober 2010.