Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts tagged ‘Fest’

Jeg tråkker på en kastanje ved PP-Senteret, i Porsgrunn. Fritz og jeg har vært hos veterinæren og trukket tenner. Han er litt ustø etter narkosen, og øm i kjeven med tre tenner mindre, i den fjorten år gamle munnen.

Kastanjer.
Vi nordmenn har ikke samme forholdet til kastanjer som italienere. I området vårt – Le Marche – er det talløse festivaler til ære for kastanjer. Vi besøkte èn av de mest populære i den lille landsbyen Smerillo. De smale svingete veiene er, i dagens anledning, enveiskjørte. En endeløs rekke av biler står i veikanten. Den lille landsbyen er stappfull av mennesker, som knasker på denne italienske delikatessen. I Italia blir det aller meste som kan spises før eller senere en delikatesse, og får sin egen fest. Jeg slipper av Gina i krysset ved inngangen til Smerillo og kjører videre for å finne en parkering. Uheldigvis for henne, som har valgt stil foran komfort, ved valg av fottøy, må jeg parkere nesten to kilometer nede i veien.

Kastanjer.

Vi kjøper med oss noen grilla og en pose friske kastanjer og drar hjem til familien Orazi, hvor vi er invitert på søndagslunch. Vi er som vanlig seint ute, men rekker å spise oss gjennom diverse retter, før David griller de medbrakte kastanjene og vi spiser dem sammen. I de små kaffekoppene er det like mengder sambuca og espresso. En lang søndagslunch med venner skal ha en søt og sterk avslutning.
Smerillo og Santa Vittoria in Matenano 16. Oktober 2016

Fakta:
Familien Orazi ble våre første venner i Santa Vittoria in Matenano. Vi har spist mange luncher og middager sammen med dem. Ofte må vi hjem for å hvile litt etter et overveldende måltid med flere retter og litt vin. Vanligvis drikker vi bestefarens hjemmelagde vin, men årets vinhøst har slått feil for Don David og vi drakk denne gangen min medbrakte Pecorino.

Jeg kjenner det med en gang Gina legger seg bakover. Vi er i fritt fall på dansegulvet. Det er snakk om mikrosekunder, før vi deiser i parketten. På mirakuløst vis greier jeg å vri meg, slik at jeg lander underst. Det er det menn skal gjøre – eller hva? Ta støyten!

Dette er dans!

Dette er dans!

Det som skulle bli en elegant tangodipp, ble en danseglipp. Men hvem bryr seg, det er fest, det er femtiårslag og vi har invitert en mengde venner på mat, vin og kaker – i kveld fester vi med hæla i taket og ryggen i gulvet.

De andre på dansegulvet strømmer til. Når du er i femtiåra er du faresonen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er det folk tenker. Her er en fyr som trenger litt hjertemassasje, der han ligger på gulvet med dama over seg og danseskoa i været. Ring 112. Her må det gjenoppliving til, når alt jeg ønsker er å være snill til et hjerte som er tro – Don’t Be Cruel…også videre…

Det er oss i hjørnet!

Det er oss i hjørnet!

Gina feira femtiår, nesten et år etter at hu fylte år. Har du bursdag på Lillejulaften, er det sånn det blir. Forberedelsene gikk over flere uker, små detaljer ble forberedt hjemme, lys ble påsmurt lim og rulle i grønne småstein, servietter ble til små dusker, lyslenker ble montert, hvite duker og vinkjølere ble leid, diskolys plugga inn og lyset dempa ned til skumring– aldri har Sunjordet Klubbhus sett bedre ut. Gode venner hjalp med opprigging og nedrigging. Liam sovna på handikapptoalettet og det var helt greit – det funka bra, vi hadde’n på babycall’n.
Porsgrunn 12. september 2015

 

Fakta:
Du fyller femtiår en gang. Det er en magisk grense. Det er da livet begynner, i det du forlater ungdommen. Gode venner sørget for underholdning. To flotte damer danset magedans, en ung dame viste oss hva dans kunne være og to unge jenter tok frem en gammel filippinsk folkedans og selv dansa vi tango. Hva annet kan jeg enn takke alle som hjalp til med å gjøre dette til en feiende flott fest, i et gammel slitent klubblokale, som aldri har sett bedre dager.