…påstrødd litt melis…

Det ble en liten fjelltur denne gangen også. Ikke opp på en av de majestetiske toppene, men allikevel en tur over tregrensa og opp til det frie utsynet. Vinden blåste surt, men temperaturen la på 11 grader oppe på 1200 meter – i januar.

Sassotetto.

Sassotetto.

Fabrizio, en av våre italienske venner uttrykte bekymring for mangelen på snø. Den har alltid fungert som en god vannreserve for regionens landbruk, en viktig næring i Le Marche. Nå ligger fjellene sommernakne, nesten som sjokolademuffins påstrødd litt melis, av en gjerrig kokk. Rundt årskiftet kom det snø, i tre dager lå snøen og ga fjellene den glitrende hvitheten, som bare snø kan gi.

– Snøen som kom var som pulver, det var for kaldt da den fallt, forteller innehaveren av Rifugio La Capanna i fjellsportstedet Sassotetto, ved Sarnano. Det var for lite, og feil type snø, for oss som lever av skiturisme.

Det kan vi med selvsyn se der vi beveger oss opp mot toppen av den øverste skiheisen, der stolopphengene svinger i vinden, som faller ned fra de vakre fjellene, i hjertet av Sibillinifjellene nasjonalpark.
Tidligere år har vi sett løypene fulle av mennesker med ski på beina, men nå er vi alene på vei opp den gresskledde bakken. I fjor falt den siste snøen i slutten av mars, det er enda håp, men vi nærmer oss slutten av januar, og fjellene venter fortsatt på sin hvite vinterpels.

16. januar 2015