Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

…en maidag pakket vi alt…

Porsgrunn fra Frydentopp

En av mine faste turløyper går på vestsiden av Porsgrunnselva, opp mot den gamle staselige skipsrederboligen, som en gang tilhørte familien Reims. Jeg følger stien forbi den gamle reperbanen, der de en gang laget tauverk til seilskutene som brakte velstand, til den gamle tollplassen Porsgrunn. Stien går opp til Frydentopp, og videre inn i skogen, forbi de høyreiste furutrærne, før den fortsetter inn blant løvtrærne, hele veien til Utsikten. Der åpner det seg opp og Norges største industriområde – Herøya – ligger under meg. Røyken stiger fortsatt opp fra de store fabrikkpipene, men utslippene er heldigvis mindre i dag, enn da Porsgrunnsbåtene seilte inn fjorden og opp elva.

Det var Reims Rederi, som brakte familen Hardy til Skien i 1971, da vi en maidag pakket alt vi eide inn i en liten flyttebil og kjørte sørover, for å komme nærmere porsgrunnsbåtenes hjemmehavn. Skipper Hardy seilte for Reims Rederi, og var sjeldent hjemme, kontraktene den gangen var lange og ikke like regulerte som i dag.

Grunnen til at vi flyttet var, at båtene han seilte på, anløp Porsgrunn oftere enn andre havner. Porsgrunnsbåtene som de ble hetende, ble bygd i Porsgrunn og drevet fra rederikontoret i byen. Skipper John Hardy seilte for Reims Rederi fra juli 1962 til desember 1974, med båter som Dixie, Diala, Divina, Dinar og Diagara, alle gjengangere fra avisenes sjøfartsspalter.

Flyttebilen var liten, det var ikke mange eiendelene som fulgte med på flyttelasset. Det var fire små gutter og en sjømannsfrue på vei til en ny enebolig på Falkum i Skien, og et nytt liv. Sjåføren var hyggelig og ga oss deilig saltpølse fra Frankrike, og min mor fikk tilbud om litt varme fra en voksen mann etter, at vi ungene hadde funnet roen, og sov som små engler på de enkle køyene i flyttebilens styrhus. De to minste sov på hattehyllen over sengen.

Jørund Telnes gate 9 på Falkum i Skien, det året vi flyttet inn.

Jørund Telnes gate 9 på Falkum i Skien, det året vi flyttet inn.


Dagen etter måtte flyttebilen, med den generøse og amorøse sjåføren, ha tre forsøk før han greide å krabbe seg opp den gamle korketrekkeren i Landgangen. En knapp halvtime senere rullet fire oppspilte hardygutter og en sliten mor inn i Jørund Telnes gates trygge havn.

2 Responses to “Flyttebilen”

  1. jan nyberg

    Hei,jeg seilte med din far noen mnd.sommeren 75.Det var med Divina og farten var stort sett Norge-England.Din far var en grepanes kar og det var noen hyggelig mnd.med Divina.Min jobb var maskinsjef og jeg har vert på de fleste av skipene til Reim,det ble adskillig større tonnasje med årene.Det ble båter på opp til 90000 tonn så det vare store endringer slik sett.Startet å seile 1960 og avsluttet med to Borgestad skip slik at jeg holdt på til 2012 for så å ta 10 år som avløser på Bukser og Berging,så i alt ble det 52 år som sjømann.Ønsker deg alt godt med hilsen fra Jan Nyberg.

  2. Roger@

    Hei Jan,
    Det var hyggelig å høre. Både jeg og brødrene mine var med på flere turer i Nordsjøfarten faren min gikk på noen år. Har vært både på Divina og Diagara. Det var bestandig stas å være med. Mye god mat og masse godteri, i tillegg til litt sjøsyke.

Comments are closed.