Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts from the ‘Bøker’ category

Jeg liker meg godt hjemme på mitt eget kjøkken, der jeg kan lage god mat hente frem en utsøkt vin. Det skal litt til å lure meg ut på kulturarrangement, spesielt på en torsdagskveld, da jeg kommer hjem fra en arbeidsuke i Bergen. Men denne torsdagen, lokket litteraturhuset i Skien med et Litterært gjestebud av de sjeldne. Derfor krysset jeg kommunegrensa og dro til fylkeshovedstaden ”with my hopes up high”.

Litteraturhuset i Skien viste seg å være en enorm foaje, foajen i Ibsenhuset. Femti meter opp til taket og en gulvflate på størrelse med Falkum, hjemmebanen til Odd.

Bokbad i Skien

Bokbad i Skien

Skien har fått sitt Litteraturhus eller rettelse, ikke et hus i ordets konkrete betydning, foajen på Ibsenhuset kan neppe kalles et hus. Bokbad kaller de det i programmet. Badekaret mitt er litt mindre og litt mer intimt enn den enorme betongklossen, som huset kveldens bokbad. For å gjøre det så lite intimt og nært som mulig, var det minst ti meter fra scenen, der kveldens vert og hennes to forfattere satt i bekvemme lenestoler, og til nærmeste gjest. Ute i hallen stod det gruppert småbord. Jeg kom i det gjestebudet åpnet og ble sittende på tredje rad, over tjue meter fra de tre på scenen, det var som å stå helt bakerst på Glastonbury, jeg som har hengt på scenekanten på Roskilde, kjent svettedråpene fra hoderystende gitarister på rockekonserter i svette kjellerlokaler. Har du skjønt hvor jeg vil hen, skal jeg stoppe her: Dette er det mest upersonlige litterære gjestebudet jeg noensinne har besøkt, og vi var toppen førti mennesker til stede.

Hva med selve gjestebudet?

Ruth Lillegraven i samtale med to av høstens mest omtalte forfattere av skjønnlitteratur; Tiril Broch Aakre og Maja Lunde. Når jeg lukket øynene og lyttet til samtalene, lesingen og de små anekdotene som dukket opp underveis, fikk jeg et spennende dykk inn i bøkene og prosessen til de fremragende forfattere. Med et lite forbehold, jeg har enda ikke lest de to bøkene, jeg kjøpte begge med en liten dedikasjon til meg selv, men ut fra hvordan de fremsto på scenen og kvaliteten på de små avsnittene de leste opp, gleder jeg meg til å lese bøkene deres på flyplasser, i flyseter, i en av de sengene jeg bytter på å sove i, og ved kjøkkenbordet.

Fellesnevneren er forholdet mellom foreldre og barn. Maja Lundes tre sammenvevde historier fra tre ulike århundre, som tar oss gjennom en av de viktigste miljøsakene, biene som ser ut til å dø ut, over kloden vår. Hun spenner opp et stort lerret og forteller en god gammel historie av stort format. Tiril Broch Aakre skriver en mer klaustrofobisk fortelling, en mini bok, om en liten familie, i et trangt dalføre utenfor Oslo – Hakkadalen. Den underliggende sorghistorien og den fortettede fortellingen, om en familie, som sliter på ulike nivå, virker veldig spennende og en bok jeg må lese. Nå er ikke dette en anmeldelse av to av høstens bøker, siden jeg enda ikke har lest dem, men en anmeldelse av det mest upersonlige bokbadet jeg noensinne har besøkt. Og det skyldes verken kveldens vert eller hennes selskap. De var alle tre hentet ned fra øverste hylle og gjorde sitt til å skape en minneverdig kveld. Omgivelsene derimot, er det mest upersonlige og tullete, jeg noensinne har opplevd. Neste gang, bør dere finne et mindre lokale, kanskje uten bord, slik at vi kan sitte nærmere og se fargen på øynene til dem som skal snakke om seg og sine verk. Lag et bokbad, der jeg kan føle nærheten til forfatterne rent fysisk og ikke måtte lukke øynene, for å la vær å irritere meg over det enorme betongrommet, de kaller bokbad på Litteraturhuset i Skien.

De lever farlig på Tronsmo bokhandel ved Tullinløkka i Oslo. I mars fikk de et oppsigelsesbrev i posten fra utleieren Entra, som vil rive bygget der de har holdt til siden starten i 1973. Innsigelser i høringsrunden har foreløpig gikk Tronsmo forlenget frist, men fortsatt ligger det i kortene at de må ut. Utleier Entra har gitt bokhandelen litt lengre frist, men Tronsmo lever på lånt tid.

Kjeller med kunnskap om bøker.

Kjeller med kunnskap om bøker.

I dag står Tronsmo fjellstøtt som en uavhengig kulturbærer med en egenart, ingen av de etablerte kjedene er i nærheten av. I kjelleren har de over mange år bygd seg opp til å bli Norges fremste tilbyder av tegneserier. Her finner du både de tradisjonelle og de ikoniske seriene, og ikke minst de tegneseriefortellerne, som presser grensene for hva en tegneserieroman kan romme.

Nye og gamle tegneseriehelter på Tronsmo.

Nye og gamle tegneseriehelter på Tronsmo.

For en bokelsker som meg, er Tronsmo en oase i et stadig flatere landskap av kjeder, uten personlighet. Det er en forbrytelse å spise på McDonalds i Frankrike eller, for ikke å snakke om å drikke te på Starbucks i Kina. Det finnes så mange gode lokale alternativer. Verden blir jo utrolig kjedelig, om alt skal være likt i alle land. Oslo flommer over av disse kjedene. Hvem ville trodd at det var behov for over tjue H&M butikker i Oslo eller nesten tjue Deli di Luca.

Det er kun en grunn til at Tronmo kan overleve i dagens Oslo. Lokalet er gammelt og ikke i henhold til dagens krav. Fordlen med det er en lavere husleie. Det vil være umulig for Tronsmo å flytte inn i et nyoppusset lokale et annet sted i Oslo sentrum. Leiekostnadene vil senke fyrtårnet på Tullinløkka, som en tysk ubåt senket norske handelsskip under krigen. Kampen for å bevare Tronsmo i Oslo sentrum er langt fra over.

Jeg kom opp av kjelleren med en pose grafiske noveller eller tegneseriebøker, om du vil. På vei til kassa plukket jeg også med en biografi om Billie Holiday , den gudbenådede amerikanske sangeren. På kjøpet fikk jeg også en god samtale om tegneserier over de siste seksti årene. Uten et sted som Tronsmo vil bokelskere som meg seile en ensom seilas gjennom bestselgerhyllene fylt til randen av Jo Nesbø og neste bok med femti nyanser av grått.

Oslo 30. Mai 2015

Vi er midt i den årlige bokfesten – Mammutsalget – der vi kan fråtse i bøker, til en brøkdel av opprinnelig pris. Blandt alle krimbøker og andre bestselgere fant jeg denne lille skaten som forteller meg at det er minst en annen person der ute som elsker øyer. Den tyske forfatteren Judith Schalansky er en atlasreiser og har skrevet om femti øyer hun aldri har vært på eller noensinne kommer til å besøke: Atlas over fjerne øyer.
Ser du denne lyseblåboken med den sorte ryggen, vit at det er en liten skatt. Vakkert satt og full av små og store historier om glemte oppdagelsesreisende, kjønnsmodne krabber, en skipsreder fra Sandefjord og jakten på skatter som kanskje ikke eksisterer, og mye annet rart du ikke viste ville være spennende å samle mellom to permer.
Schalansky_atlas over fjerne
Jeg er selv en øyelsker. Det er lenge siden jeg drømte om Robinson Crusos eventyr, men fasinasjonen for øyer er der fortsatt. Det kan godt bo mennesker der, og det kan også være en butikk der som selger kald øl og snickers. Nå gir jeg deg min spontane liste over mine favoritt øyer. Øyer der jeg en eller annen gang har plantet mine føtter og sett en ferje eller et fly gjøre vendereis. I det øyeblikket som mitt befordringsmiddel har forlatt meg, nesten alene igjen, har jeg følt denne barnslige gleden over å være forlatt på en øy.

Samal Island, utenfor Davao City på Filippinene.

Samal Island, utenfor Davao City på Filippinene.

Samal Island er også et vakkert sted på denne jord, men kom ikke helt opp i konkuranse med Værøy, Røst og Bjørkøya.
@ Værøy, min fars barndomsøy, langt utenfor Lofotveggen. Et sted du kan være alene med ørner og lundefugl.
@ Jomfruland, en vakker morene som har vokst opp av havet utenfor sommerbyen Kragerø.Rullesten på utsiden og langrunne sandstrender på innsiden.
@ Ona og Husøy, tvillingøyene utenfor Molde, der Storhavet råder. Ikke tvillinger ved fødsel, men kunstig forbunnet med en liten bro.
@ Miniloc Island i El Nido, helt nord på øya Palawan, som regnes som «the last frontier» på Filippinene. Dyrt, men vakkert, en sted for en bryllupsreise – kanskje? Er du allerede gift? Fortvil ikke, de fleste av oss får mer enn en mulighet til å dra på bryllupsreise.
@ Bjørkøya, rett utenfor Brevik i min egen kommune. Hver dag går det ferjer fra Brevik sentrum til denne øya, hvor vi leide billige hytter av fagforeninga, da ungene var små og lommeboka ofte slunken.
@ Røst, den flate øya, knapt synlig fra havet, om vi ser bort fra fjellene som omgir den, men de ligger jo ikke på selve Røstlandet.
Mammutsalget 18. februar 2015