Hardy's On a Shoestring

En reiseblogg i tid, rom og familie.

Posts from the ‘Musikk’ category

Lundetangen Pub, stopp to på Østlandsturneen 2017.

Lundetangen Pub, stopp to på Østlandsturneen 2017.

En lørdag formiddag spilte Tor Ærlig og Detektivene i levende live på Lundetangen Pub. En god konsert med full trøkk og gode tekster av et lokalt band ute på Østlandsturne. Kvelden i forveien hadde de spilt i Stavern, men energien var med til Skien og en flott konsert. Dette er utdrag av to låter fra 1. april konserten i Skien.

Porsgrunn 12. april 2017
Roger Hardy

Annen post med Tor Ærlig:
Konsert i Brevik.

 

Bugge Wesseltoft Playin’ ligger hardt på øret via de to hvite pluggene fra Apple og sender den groovy musikken inn i beinstrukturen min og får selv de minste tærne til å riste til musikken. Bugge er en av mine absolutte favoritter enten han lar fingrene leke over pianotangentene og deler julesanger med oss eller når han setter grooven i samtidsjazzens mangefasetterte landskap, inspirert av alt fra togstasjonen Gare du Nord i Paris, elektronisk musikk, et analogt piano og rytmer fra hele verden.

Bugge & Ballantines!

Bugge & Ballantines!

Jeg kjenner ikke Bugge, men jeg vet hvem han er, siden han vokste opp i Skien, et år yngre enn meg. En gang ble jeg med Tore Solheim, en felles venn og trommis fra Borgestad og hans kjæreste på den tiden Gro (?) til Oslo, vi skulle overnatte hos Bugge, som var ute på en spillejobb sammen med sin musikerfar. En dansebandjobb, om jeg ikke husker feil. Feil kan jeg godt huske for vi tre fant oss et spisested i Oslo og fikk den ene etter den andre Matteus flasken på bordet. Den runde portugisiske flasken med rosevin, som var en åttitallsfavoritt. Det ble mange flasker, stemningen høy, men kvelden tok slutt. Stengetid sendte oss ut i en kjølig oslonatt, der vi måtte vente på at dansebandsettet var over.

Vel installert i Bugges leilighet, halvt liggende henslengt på en sofa, ble det satt en flaske whisky på bordet, klok av skade takket jeg nei, men ble i beste mening overtalt til å prøve – det var jo gylne dråper fra det skotske høylandet, morgendugg fra hjemtraktene til William Wallace eller Braveheart. Jeg kjente det med en gang nesa kom i kontakt med duftene av den skotske eliksiren. Det begynte som en svak rumling langt nede i tarmsystemet, bygde seg opp i intensivitet, vokste og ble en voldsom kraft jeg ikke greide å stenge inne. Minnene fra en skoletur i åttende med en stjålet Balantines blandet med Schweppes grapesoda, sto ut gjennom mine sammenbitte tenner og fylte skjortebrystet mitt med kveldens måltid. Derfor kjenner jeg alltid lukten av spy, når jeg hører grooven fra Bugge.
16 oktober 2015 Porsgrunn/ Oslo en gang rundt 1982 (?)

 

Fakta:
Lukten av spy er langt svakere nå, men minnet om den ligger der. I dag hører jeg ofte på musikken hans, lyden av Bugge er cool, laidback og groovy, som få andre norske musikere. En av mine absolutte favoritter.
På telefonen eller macen har jeg:
1997: It’s Snowing on My Piano
2001: New Conception of Jazz: Moving
2009: Playing
2011: Duo with Henrik Schwarz