I rasende fart
Stemningen begynner å bli lettere nervøs. En gjeng smågutter går rundt og sparker i grusen. De fleste har allerede fotballskoene på og de berømte hvite skjortene. Skjortene som har vunnet elleve Norgesmesterskap. Det er lenge siden, men hver gang vi går inn i klubbhuset ser vi de gamle lagbildene med de berømte spillerne som sparket klubben til topps i norsk fotballhistorie.

Jeg står som nummer tre fra venstre.

Jeg står som nummer tre fra venstre.

 

Hver gang vi trekker på oss de gamle slitte lilleputtdraktene skal vi forsvare klubbens ære mot lokale motstandere som Gulset, Hei, Skotfoss, Urædd, Borg og ikke minst erkerivalen Pors. Småguttene, som skal spille seriekamp, har allerede skiftet og på beina har alle sorte fotballsko med hvite striper. De har samlet seg rundt en enslig hvit Peugeot stasjonsvogn. Rundt bilen står tolv lilleputter og en fotballeder med stor mage, som kikker nervøst på klokka. Han må snart ta en avgjørelse. Håper i det lengste at noen av foreldrene til førstelagets spillere skal dukke opp, slik at laget kan fraktes til kamp på Tollnes.

– Okay gutter. Det blir visst bare oss. Vi fyller opp bilen min. Noen må sitte i bagasjerommet. Fyll opp baksetet først, sitt så tett som mulig.

Ét minutt senere spinner den hvite Peugeoten ut av porten til den gamle fotballstorheten Odd, og drar på nedover gaten til den glemte polarhelten Hjalmar Johansen. Det hviner i dekkene da vi svinger inn i Landstadsgate. Sjårføren kikker på klokka, i det han svinger inn i Hesselberggata og raser ned mot Falkumbrua. Det er fortsatt mulig å rekke avspark.

– Jeg kjører om Skottfoss for å unngå rushtrafikken, sier sjåføren og svinger hardt til venstre etter brua.

Den som har kjørt gamleveien til Skottfoss på tidlig syttitall, vet at vi snakker om en ekstremt svingete vei. Ellstrømbrua var ikke bygd enda. Det var ingen snarveier, bare en lang omvei. Det gikk i rasende fart – en stund passerte speedometernålen hundre kilometer i timen – det føltes et øyeblikk ut som om vi fløy med alle fire hjulene i lufta. Utrolig nok kom vi trygt frem.

Kampen ble spilt. Resultatet husker jeg ikke. Sannsynligvis vant vi, vi vant de fleste kampene vi spilte, men det spiller ingen rolle lenger. Tolv lilleputter i en Peugeot stasjonsvogn var drøye saker – selv på syttitallet.

Fakta:
Dette er bygd på en virkelig hendelse. Vi spilte mange kamper, noen husker jeg, andre har jeg glemt. Men den bilturen glemmer jeg aldri – et helt lilleputtlag i en Peugeot stasjonsvogn. Laget på bildet var nok ikke det laget som fyllte opp bilen, men noen av oss var nok med på den ville ferden over Skotfoss.