…min kone visker…

To uker er lenge i juni. Da jeg forlot hagen var den i ferd med å skifte farge fra lilla til rødt og rosa. Syrintrærne var fortsatt i full blomst, men de lilla tulipanene var nesten alle avblomstret, og de runde lilla blomstene, som egentlig er satt sammen av over hundre bitte små stjerneblomster, var i ferd med å mista fargen.

Hagens fristerinne!

Hagens fristerinne!

I går var det kun timianplanten som holdt på det lilla. De fire pinoniene dominerer nå hagen. De store, nesten obskøne blomstene bretter seg ut i all sin velde. De lyse rosa med sin transparente skjønnhet, og de dyprøde som ville passet naturlig inn på en bordell i det gamle vesten.

Kona mi lurer ofte på hva som er planen bak hagen min.
Det er egentlig min hage.
Det er meg som klipper plenen.
Hun har allergi.
Det er meg som luker.
Hun kjenner ikke ugresset fra blomstene.
Det er jo stort sett to ulike former for ugress i hagen vår, men la gå, noen kompromisser inngås i ethvert ekteskap. Det er løvetann, den gamle prydblomsten som falt i unåde, og så er det en annen sak med store grønne blad som jeg ikke vet navnet på. Lukes disse to vekk, så har vi fjernet 95 prosent av ugresset.

De ville rosene!

De ville rosene!

Den store rosa rosebusken, som ble plantet mot naboens gjerde, har tatt helt av i år. Bortimot hundre roser er sprunget ut eller vil springe ut den nærmeste uken. Den var for øvrig en bryllupsgave, fra lillebroren min.

Konen min har rett i en sak. Hagen er litt vill, anlagt etter innfallsprinsippet, som kan fremstå litt uplanlagt, og det er jo riktig. Det er jo slik jeg har levd livet mitt, veldig uplanlagt og litt planlagt, litt improvisert og dråpe kalkulert. Men nok om det, der kommer min kone. Hun visker meg i øret, om en annen rose som må vannes . Siden jeg er gartneren, er vel det min jobb, det óg. Til neste hageprat – ha en god kveld!
Den lilla hagen 26. juni 2015